I går kom det en veldig rar pressemelding her i Sør-Afrika, utsendt av ANC Youth League, altså ungdomsrørsla til ANC. Budskap: De krever at Twitter stenges.
Intet mindre.
Og årsaken til dette nokså uvanlige kravet – fra, av alle ting, en ungdomsorganisasjon – er alle de uekte twitter-kontoene som bruker identiteten til ANCYLs leder Julius Malema.
Jeg skrev tidligere i år en liten «greitt å vite litt om»-sak om Julius Malema, med kallenavn Juju, som altså er en av Sør-Afrikas mektigste politikere. Med et usedvanlig friskt språk, dersom man skal se litt stort og raust på det – eller en usedvanlig farlig demagog, som vel er en litt mer presis beskrivelse.
Ta for eksempel sist helg – da kalte Juju – under påhør av tusener av tilhengere – lederen av opposisjonen, Helen Zille, for en kakerlakk som det sørafrikanske folk måtte bidra til å jage ut av kontorene. Å kalle noen for en kakerlakk i en afrikansk kontekst er IKKE bra – det var begrepet som ble brukt av hutuer om tutsier, før folkemordet i Rwanda brøt løs. Så det er et ladet begrep, mildest talt.
Men Juju bryr seg ikke om den slags. Han ble tidligere dømt av ANCs disiplinærkomite til å skulle gjennomføre et kurs i «selvbeherskelse og temperamentskontroll», men det kan se ut som om han har skulket det kurset. Juju fortsetter i kjent stil.
På slutten av mitt tidligere skriveri om Juju nevnte jeg at han hadde dukket opp på Twitter. Jeg synes det var veldig rare twitringer da jeg sjekket, noe om Jesus – men tenkte at den mannen sier jo så mye rart uansett.
Men altså – det skjønte jeg i går: Jeg ble lurt av en falsk Julius Malema. Men til min trøst: De som mener noe om den juridiske siden ved ANCYLs krav om å stenge de falske kontoene – eller helst Twitter i sin helhet – diskuterer nå seriøst at det ikke er så lett å skjønne forskjellen på hva som kan være en satirisk twittermelding fra en falsk Malema og en twittermelding fra ekte Malema.
Så slik går nu dagan.
Nå skulle man jo tro at ANCYL selv ville være på twitter og denslags, slik alle moderne politikere er. Om ikke for noe annet enn å ville ta grep selv. Og i det minste kunne man tenke at de ville ha litt kunnskap om hvordan sosiale medier fungerer. Men nei. De er ikke på Twitter, tror heller ikke de er på Facebook eller MXIt (Sør-Afrikas Facebook – svære greier, FB er veldig lillebror her.). Ikke resten av ANC, heller, for den saks skyld.
Og dette er det tristeste ved hele saken: Argumentet ANCYL bruker for hvorfor de ikke er på sosiale medier, er rett og slett: «Våre støttespillere bryr seg ikke om internett.»
Og «våre støttespillere» er unge, svarte, fattige arbeidsløse sørafrikanere. Og de er det mange av, og de øker i antall. Og de har ikke internett, nei – ikke sånn til daglig. Men at de ikke BRYR seg om internett?? Det er bare tull. It’s all about money and access.
Og gjennom holdninger og meninger som dette har Malemas ungdomsorganisasjon klart å gjøre bruk av sosiale medier til et spørsmål om etnisk opphav og rase. Eller for å bruke JuJus egne ord: Det er for folk med «white tendencies».
Og det er det tristeste med Sør-Afrika anno 2010. At rase fortsatt er premiss for enhver politisk og offentlig diskusjon. For den politiske og offentlige diskusjonen – den styrer Malema. Og hans sikreste kort er rasekortet – som jo mer han kjører på det, jo mer sant blir det, på et vis.
Og nå står altså twitter for tur. Og det er ustyrtelig komisk. Og veldig, veldig trist.
Craftprat 