Pauseinnslag

Masse reising for tiden, så det blir ikke tid til å skrive noe på bloggen på noen uker. Men i mellomtiden anbefales det å lese hva Bistandsaktuelt skriver om Isandis prosjekt som har som mål å bidra til at håndverkerne selv  – dvs. arbeiderne på den berømmelige grasrota – skal få en større andel av verdiskapningskjeden. Der ser du også video-intervju med en av våre nære samarbeidspartnere, Eunice Mloytwa fra Iliwa crafters i Khayelitsha.

Overskriften er «Kunsthåndverk - forretningsvirksomhet framfor veldedighet». Den overskriften er jo ingen kioskvelter, akkurat.  Begrepet «kunsthåndverk» er jo mildest talt misvisende – kanskje journalisten tenkte at han skulle «opphøye» håndverksvirksomheten som grasrota driver med, ved å bruke et slikt ord? Men med det resultatet at det forretningsområdet som i utgangspunktet blir oppfattet som smalt, blir enda smalere og kun interessant for de få innvidde. Veldig frustrerende at ordet «craft» ikke kan oversettes på en skikkelig måte.

Trenger fattige evig opplæring?

Det høres jo så bra ut, ikke sant – når du blir presentert for et prosjekt for fattige, som drives av en non-profit NGO (NGO=frivillig organisajon), der de fattige får opplæring og mulighet til en inntekt gjennom å selge håndverksprodukter de har lært å lage. Og så tenker du at dersom jeg kjøper produkter fra denne NGO’en, så er det helt sikkert rettferdig handel, og folkene involvert blir helt sikkert mindre fattige. Fordi det er non-profit – ingen profitt –  (ordet profitt høres enda mer suspekt ut enn det vanlige ordet ‘fortjeneste’), så går vi ut i fra at det derfor blir mer penger til de fattige selv. Les videre